Skolens historie

Ny skolebygning - redigert

Skolen ligger vakkert plassert med god plass omkring, idrettsbane og åpne friområder, og noe av det som kjennetegnet skolen den første tiden var den vekt som ble lagt på friluftsaktiviteter og fysisk fostring.

Haugen skole var i begynnelsen bare Grendeskolen. Elevtallet og antall lærere var beskjedent det første året. Året etter ble hovedbygg og gymsal ferdigstilt. Elevtallet økte raskt, og skolen ble en av de store skolene i Oslo.

Skolens første rektor, Per Musæus, var aktivt med i planleggingen av skolens utforming og interiør. Den arkitektoniske utformingen var preget av en bevisst pedagogisk tankegang.

Om den pedagogiske plattformen var solid og godt fundert, er det vel i ettertid et spørsmål om det byggtekniske var av samme kvalitet. Skoleanlegget var preget av nøktern og moderne design, med et materialbruk som senere skulle vise seg helsefarlig. Asbesten i veggene måtte "kles inn" på en forsvarlig måte, noe som satte grenser for skolens virksomhet.

Etter hvert som elevtallet i området steg, er det blitt vedtatt en strukturendring for skolene i Furusetområdet. Gran skole ble bestemt nedlagt, det ble bygget en ny, flott ungdomsskole i Gransdalen, Granstangen, og Haugen skole ble omorganisert til en ren barneskole som skulle omfatte elever som opprinnelig soknet til Gran skole i tillegg til Haugens egne elever. Til skolestart 2015 stod det ferdig et flunkende nytt skolebygg på Haugen samtidig som man startet på en totalrehabilitering av hovedbygget. I denne perioden måtte elevene på 6. og 7. trinn gå på Gran skole fordi det ikke var plass på Haugen.

Historikk.

Helt fra begynnelsen var det en gård som het Haugen, og en som kanskje het Haugenbrette.

Haugen gård er kanskje mer enn 500 år gammel. I middelalderen var navnet Haugrinn (som betyr "lå på haugen"), gården ble delt flere ganger.

I 1723 ble 1/5 av jorda solgt til en datter og ble egen gård med navnet Haugenstuen.

I 1774 ble Haugen delt igjen i Vestre Haugen og Østre Haugen.

Senere, i 1887, fikk to brødre skjøte på hver sin halvdel av Haugen gård. Vi fikk da to gårder som ble hetende Øvre Haugen og Nedre Haugen.

På Øvre Haugen holdt den første skolen i området til (omgangsskole). Dagens grendeskole ligger på tidligere Øvre Haugen-jord.

HØYBRÅTENGÅRDENE.                                                                                                    Etter Svartedauen (1349-1351) var Høybråtengårdene ødegårder. Alle tre var eid av forskjellige katolske kirkeordner. Etter reformasjonen ble de overtatt av staten (Kronen). Bøndene som arbeidet på gården, var sannsynligvis leilendinger.

Navnet Høybråte (eller Høybrote) betyr kanskje at en har brukt bråtebrenning til å rydde slåtteland.

Nedre høybråten gård var først eid av Nonneseter kloster. Staten eide gården helt frem til 1844. Senere har den vært eid privat frem til den ble ekspropriert rundt 1960-1965. Haugen skoles hovedbygning og Nybygget ligger på Nedre Høybråten-jord.

Haugen skole ble påbegynt i 1974, og første byggetrinn sto ferdig i 1975. Bosettingsmønsteret i Oslo hadde skapt behov for nye skoleanlegg, og den nye blokkbebyggelsen gjorde det nødvendig å bygge både barnehager og skoler.

Haugen skole var i begynnelsen bare Grendeskolen. Elevtallet og antall lærere var beskjedent det første året. Året etter ble hovedbygg og gymsal ferdigstilt. Elevtallet økte raskt, og skolen ble en av de store skolene i Oslo.

Skolens første rektor, Per Musæus, var aktivt med i planleggingen av skolens utforming og interiør. Det ble lagt vekt på å kunne endre klasseromsstørrelsen med skyvedører, lett tilgjengelige studiehaller som var tilknyttet klasseromsavdelingene, og et stort og oversiktlig mediatek i hjertet av bygningen. Den arkitektoniske utformingen var preget av en bevisst pedagogisk tankegang.

Da skolen var under planlegging, hadde en gruppe lærere bestemt seg for å søke seg til denne nye skolen. Akkurat da utviklet pedagogikken seg til det beste ved det som senere ble benevnt som 70-talls skolen. Gruppearbeid, arbeidsplaner, studieteknikk og integrert undervisning med elevmedvirkning var sentrale elementer. Skolens sosiale miljø skulle styrkes med fellesskap og samarbeid på tvers av trinn og klasser både i personalet og mellom elevene. Dette var alle enige om, og det ble normen for nye søkere til lærerstillinger. De første lærerne hadde nær tilknytning til øvingsundervisningen ved lærerskolene i byen. Haugen skole ble derfor snart en etablert øvingsskole med godt besøk av lærerstudenter i praksis og en aktiv, bevisst pedagogikk i undervisningen.

Om den pedagogiske plattformen var solid og godt fundert, er det vel i ettertid et spørsmål om det byggtekniske var av samme kvalitet. Skoleanlegget var preget av nøktern og moderne design, med et materialbruk som senere skulle vise seg helsefarlig. Asbesten i veggene måtte "kles inn" på en forsvarlig måte, og dette satte grenser for skolens virksomhet.

Skolen ligger vakkert plassert med god plass omkring, idrettsbane og åpne friområder, og noe av det som kjennetegnet skolen den første tiden var den vekt som ble lagt på friluftsaktiviteter og fysisk fostring. Det som tidligere elever gjerne nevner som noen av de beste minnene, var fellesturene til Hudøy en uke i juni og seiltoktene for ungdomstrinnet i september.

Etter hvert som elevtallet i området steg, er det blitt vedtatt en strukturendring for skolene i Furusetområdet. Gran skole ble bestemt nedlagt, det ble bygget en ny, flott ungdomsskole i Gransdalen, Granstangen, og Haugen skole ble omorganisert til en ren barneskole som skulle omfatte elever som opprinnelig soknet til Gran skole i tillegg til Haugens egne elever. Til skolestart 2015 stod det ferdig et flunkende nytt skolebygg på Haugen samtidig som man startet på en totalrehabilitering av hovedbygget. I denne perioden måtte elevene på 6. og 7. trinn gå på Gran skole fordi det ikke var plass på Haugen.

Til skolestart 2016 var alle Haugenelevene tilbake på skolen, og fra skolestart 2017 kom elever og lærere fra nedlagte Gran skole og "Nye Haugen skole" var et faktum.